Mange elbilister har kjent på det: Du stopper for å lynlade langs veien, ser prisen per kilowattime, og tenker “oi, dette var dyrt, hjemme lader jeg jo for én krone!”.
Vi i ladebransjen får mange spørsmål fra elbileiere om hvorfor det er så stor prisforskjell på å lade bil og å koke kaffe. Det vil vi gjerne få forklare!
For å forstå hvorfor lynlading koster mer enn strømmen i stikkontakten hjemme, må vi nemlig se nærmere på hva det faktisk er du betaler for når du plugger inn bilen langs veien.
Lynlading er ikke bare strøm i en kontakt. Det er høy effekt, høy tilgjengelighet og høy investering, levert akkurat der du er når bilen trenger elektrisk påfyll.
Hjemme lader de fleste elbilister med relativt lav effekt, ofte over mange timer, og ikke minst gjerne om natten når belastningen på strømnettet er lav. Lynlading er det motsatte: Her skal store mengder strøm leveres på kort tid, ofte tilsvarende forbruket til flere eneboliger samtidig. Det stiller helt andre krav til både utstyr og strømnett.
En moderne lynladestasjon koster millioner å etablere. Ikke bare selve laderen, men også grunnarbeid, transformatorer, tilkobling til nettet, sikkerhetssystemer, betalingsløsninger og løpende drift. I mange tilfeller må nettet forsterkes lokalt for å tåle belastningen. Disse kostnadene finnes ikke når vi setter opp en ladeboks hjemme i garasjen.
I tillegg kommer en kostnad mange ikke ser: effektleddet i nettleien. Når en ladestasjon trekker svært mye strøm på kort tid, betaler operatøren ekstra for å belaste nettet hardt, uavhengig av hvor mange biler som faktisk lader. Kapasiteten må stå klar hele tiden, også når den ikke brukes fullt ut. Det er som å bygge en motorvei som må fungere i ferier og rushtid, selv om den i 20 timer av døgnet kunne vært en ettfeltsvei.
Så er det tilgjengeligheten. Lynladere skal fungere 24/7, i all slags vær, langs hovedveier og i distriktene. De skal være der når du trenger dem, på vei til hytta, dyreparken, kundemøtet eller skisenteret. Å sikre denne tilgjengeligheten har en kostnad, som fordeles på relativt få ladeøkter sammenlignet med strømforbruket i norske hjem.
Skatter og avgifter er også en del av regnestykket, og de påvirker sluttprisen kundene møter. Men selv uten disse, ville lynlading vært dyrere enn hjemmelading. Den store forskjellen ligger i tjenesten som leveres.
Det er heller ikke slik at prisen bare reflekterer kostnader og investeringer. Prisen reflekterer også at lynlading skal være rask, tilgjengelig og pålitelig når kunden trenger det. Bransjen er kapitalintensiv, med høye investeringer, lange tidshorisonter og betydelig risiko. Samtidig er konkurransen hard, og prisene under konstant press.
Men dersom elektrifiseringen av transportsektoren skal fortsette i god fart, er vi nødt til å ha et ladenett som leverer høy effekt, høy tilgjengelighet og forutsigbar drift. Skal vi få til det, må vi ta en høyere pris for lynlading sammenlignet med det du betaler for å lade hjemme.
